- Tíðindi, mentan og ítróttur
Vilja vita meir um neurologiskar sjúkur hjá føroyskum børnum
Autisma, adhd, epilepsi og cerebral paresa. Hesar eru bert nakrar av neurologisku sjúkunum, sum fleiri føroysk børn hava.
Títtleikin av neurologiskum sjúkum millum børn og ung í aldrinum 0 til 18 ár er millum 3,5 og 10 prosent í øðrum londum.
Hvussu støðan heilt neyvt er í Føroyum, veit ongin.
Ikki fyrr enn nú. Tí saman við øðrum er Tórunn Højgaard Ósá, sjúkrarøktarfrøðingur og granskari, farin undir eina granskingarverkætlan, har tey millum annað vilja finna útav, hvussu nógv børn í Føroyum hava eina neurologiska sjúku, og hvørjar stóru avbjóðingarnar hjá børnunum og teimum avvarandi eru.
- Henda verkætlanin er býtt í tvey, soleiðis at vit fyrst hava eina títtleikakanning, har vit eisini finna útav, júst hvørjar neurologiskar sjúkur eru millum børn og ung í Føroyum. Næsta kanningin er um svøvnin, tí hesi børnini hava svøvntrupulleikar. Harafturat vilja vit kanna, um ein sonevndur tónakoddi kann betra um teirra svøvn, sigur Tórunn Højgaard Ósá um granskingarverkætlanina, sum byrjaði í januar í fjør og eftir ætlan heldur fram til 2026.
Sambært Tórunn Højgaard Ósá kunnu úrslitini frá granskingini koma væl við á fleiri mótum.
- Tølini kunnu brúkast til at kunna bæði heilsuverkið og almennar myndugleikar, kunna foreldur og áhugafeløg, kunna barna- og útbúgvingarmálaráðið soleiðis at vit kunnu seta rætt av. Eitt sindur av vitan er um hesi børnini, men ynskið er at fáa meira vitan, soleiðis at vit kunnu seta betur inn. Í mun til tónakoddan vilja vit fina útav, um hann kann vera partur av røktar- og viðgerðarætlanum til hesi børnini við genetiskum, neurologiskum sjúkum, sigur Tórunn Højgaard Ósá.